DV

Admin – Driftsmodulkatalog

Administrer prosesskoder, tiltak, tilstand og kostnader

Oversikt – slik henger katalogen sammen

Workshop: gjennomgang av modellen

Last ned presentasjon (PDF)
Workshop-gjennomgang – 1. Hva dette er – og hva det ikke er
Kapittel 1 av 11 · pauset

Hva dette er – og hva det ikke er

Dette er ikke et nytt operativt IT-system for daglig rapportering. Det er et verktøy for å utvikle modellen – en felles måte å beskrive vegen, tilstanden, tiltakene og kostnadene på. Det vi viser er et forslag vi tester sammen.

Målet med workshopen

  • Stemmer grensene for TG1–TG3 med gjeldende krav og det dere ser ute?
  • Er metodene de dere faktisk bruker?
  • Er priser og timeforbruk realistiske?
  • Hva mangler?

Modellen består av sju byggeklosser. Sammen beskriver de hva som finnes ute (system → inspeksjonsobjekt), når noe må gjøres (tilstand), hva som skal gjøres (prosesskode), hvordan det utføres (tiltak), hvilke krav som gjelder (håndbøker og kontrakt) og hva det koster (kostnad). Et system er en konkret, geografisk avgrenset instans som grupperer mange inspeksjonsobjekter og får sin egen TG for helheten.

Modellutvidelse: Gjeldende krav er nå med i sammenhengen. Automatisk oppslag i digitaliserte håndbøker og kravstyrt oppdatering av tiltakspakker er planlagt, ikke tilgjengelig ennå.

heltrukken: direkte avhengighetstiplet: indirekte / via type / planlagt kravkoblingKlikk på boks eller relasjon for forklaring

System (instans)

Funksjonell helhet ute — inspiseres som ett

En konkret, geografisk avgrenset instans av en systemtype (f.eks. «Drenering HP01 km 2.0–3.5» eller «Veilys T-42 Nordre løp»). Systemet grupperer mange inspeksjonsobjekter som må virke sammen for at funksjonen skal leveres. Får sin egen TG for at helheten fungerer — parallelt med at hvert inspeksjonsobjekt vurderes for seg.

Eks: Drenering HP01 km 2.0–3.5 — System-TG 3 (vann på veien) vs Max Inspeksjonsobjekt-TG 2 (ingen enkelt stikkrenne dårlig)

Åpne

Prosesskoder

Hva som skal gjøres (SVV hb. R763)

Hierarkisk klassifisering av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Følger Statens vegvesen sin standard (R763) — f.eks. 76 Vegdekker › 76.4 Lapping av asfaltdekke.

Eks: 76.4 — Lapping av asfaltdekke

Åpne

Tiltak

Konkret arbeidsoperasjon

Et konkret tiltak som utføres for å bringe et inspeksjonsobjekt til ønsket tilstand, eller for å holde den der. Tiltak knytter prosesskode, tilstand og kostnad sammen.

Eks: T-Rekkv-01 — Utskifting av påkjørt rekkverksseksjon

Åpne

Tilstandskriterier

Når noe må gjøres

Definerer terskler og observerbare tilstander som utløser TG1–TG3. Strukturert med metric_key + tg_mapping (operator + verdi/enum) — leselig for både inspektør og maskin/sensor. Sporbart mot håndbøker som R610, V440, N101, N302, N401 og N500.

Eks: V440_RISSVIDDE — TG1 <0,2 mm | TG2 0,2–0,4 mm | TG3 ≥0,4 mm

Åpne

Gjeldende krav

Håndbøker og kontraktskrav

Den nye byggeklossen i modellen: funksjonskrav, utførelseskrav, toleranser, sikkerhet og dokumentasjon fra digitaliserte håndbøker og kontrakten. R610 beskriver driftskrav; relevante prosesskoder beskriver arbeid og utførelse. Hvilke krav som gjelder, avhenger av tiltak, sted og kontraktens dokumentutgaver.

Eks: Bankettlegging → kontroller krav til fall, kantavvik, masser og arbeidsvarsling → avstem tiltakspakke og kalkyle. Ingen terskelverdier er fastsatt i eksemplet.

Kostnadselementer

Hva det koster (med varianter & LCC)

Strukturert kostnadsmodell med arbeid, materiell, maskiner, mobilisering og overhead. Settes sammen i tiltakspakker pr TG-nivå. Samme (inspeksjonsobjekt, TG) kan ha flere varianter (f.eks. kald vs varm lapping) — hver med egen pris og forventet levetid, slik at årskost (LCC) kan sammenlignes.

Eks: P-Slag-Kald: 450 kr/m² · 1–2 år vs P-Slag-Varm: 1 800 kr/m² · 5–8 år

Åpne

Inspeksjonsobjekt (komponenter)

Det fysiske objektet ute

Et inspeksjonsobjekt er det fysiske objektet som inspiseres (f.eks. LYS-01 på Rv3 km 12–14, VD-04-a stikkrenne). Ved feltregistrering kan inspektøren knytte skader til enkelte komponenter (delene inspeksjonsobjektet består av) og sette TG pr komponent. Inspeksjonsobjektets TG avledes da automatisk som høyeste komponent-TG; uten skader settes TG manuelt på inspeksjonsobjektnivå.

Eks: LYS-01 → Komponenter: armatur TG=2, mast TG=1, kabel TG=3 → Inspeksjonsobjekt-TG=3

Åpne

Modellflyt: fra observasjon via krav til beslutningsgrunnlag

  1. Inspektøren registrerer et inspeksjonsobjekt (f.eks. stikkrenne), mål og observasjoner.
  2. TG-vurderingen treffer ett eller flere tilstandskriterier — som igjen peker på en metrikk (enhet, datatype, kilde) med strukturert TG-mapping.
  3. Tilstanden utløser ett eller flere tiltak, som peker på relevante prosesskoder.
  4. Kravavstemming (planlagt): Valgt tiltakspakke brukes til å undersøke gjeldende krav i håndbøker og kontrakt. Kilde, dokumentutgave og faglig godkjenning følger hvert krav.
  5. Kostnad og LCC: Arbeid, maskin og materiell prises; metoder sammenlignes med forventet levetid. Krav som påvirker kalkylen må tas med.
  6. Resultat: Et dokumentert beslutningsgrunnlag for metodevalg og videre bestilling eller fakturagrunnlag – ikke en automatisk bestilling eller bekreftelse på at alle krav er oppfylt.